KLUBBMØTE: ARKITEKTUREN I LILLEHAMMER

2023-03-13 17:45 - 19:00

Vårt eget medlem, John Røislien , skal gi oss en gjennomgang av hva som kjennetegner byens utforming og arkitektur.

Dette er verdifull og interessant lokalhistorie og kulturkunnskap!

Her er Johns egen forhåndsomtale, dette høres spennende ut, møt opp!

 

Bygg og Bygningsmiljøer i Lillehammer sentrum.

Foredraget tar utgangspunkt i en visuell rusletur fra jernbanestasjonen, der turistene først ankommer byen, opp i Kirkegata, bort til Søndre Park, opp i Storgata og hele veien tilbake til Nordre Park, med avslutning på Stortorget.

Som arkitekt har jeg valgt hovedsakelig å informere om hvem som har tegnet anleggene, og ikke nødvendigvis de som har finansiert dem.

Da jeg kom tilbake til byen, etter å ha vært borte i 15 år med studier og arbeid, var de arkitektene som hadde videreutviklet byen etter krigen, i ferd med å gå av med pensjon eller gi seg av andre grunner.

Det innebar at jeg og en kollega, Arild Sletten, etter hvert etablerte firmaer, som vi slo sammen og videreførte i Plan & Prosjekt AS. Det klart viktigste firmaet i denne sammenheng var Ellefsens arkitektkontor på Busmoen, som vi overtok og utvidet både bygningsmessig og med fagfolk, slik at firmaet etter hvert ble et av de største mellom Oslo og Trondheim.

Rusleturen fra jerbanestasjonen og rundt i bysentrum innebærer at vi går forbi en lang rekke av viktige og vakre bygg.  Vi kan selvsagt ikke stoppe ved alle, men jeg har valgt å fokusere litt egoistisk på de som for meg er med på å gi byen sin identitet.

I den sammenheng er det selvsagt nødvendig å se nærmere på storgatemiljøet, inkludert bygningene fra Søndre Park og «Gymnaset», med et raskt blikk opp mot sykehusbyggene, før vi går via HH-plassen, Lilletorvet med Victoria Hotell med et raskt blikk mot Bryggeribyggene og tidligere Mesna Bruk.  Videre nordover forbi kjøpmann Lundes tidligere anlegg, Grønvold-gården og Nordre Park, før vi slutter på Stortorvet foran Norges Bank og Flygelet.

Turen representerer en lang rekke arkitektoniske stilarter og miljøer, og strekker seg fra tiden etter Lillehammer ble kjøpstad og fram til i dag.  Det gir mulighet for å reflektere litt over hva vi har gjort med de sentrale byrommene våre gjennom årene, og hva vi for tiden bruker våre kunnskaper og penger på å utvikle videre.