Mesna Kultursti, 13. sept 2020
Ukens møte i Mesna RK var befaring/guidet tur i nedre del av Mesna Kultursti. Å arbeide for Kulturstien og holde denne i orden er et av klubbens prosjekter. Prosjektleder Kari Slorbak og kunnskapsrik guide Ivar Olstad tok oss gjennom en fin tur på stien:Mesna kultursti – fra Strandtorget til Lilletorget
Medlemmene med ledsagere var invitert til en befaring
langs nedre del av Mesna kultursti, som følger Mesnaelva fra Strandtorget til
Lilletorget. Vedlikehold og utvikling av kulturstien er et samarbeid mellom
Fåberg Lillehammer Historielag, Lillehammer Rotaryklubb og Mesna Rotaryklubb.
Ansvarlige for turen langs Mesnaelva var Kari Slorbak, Mesna Rotaryklubb og leder
av samarbeidskomiteen for kulturstien, og Ivar Olstad, Mesna Rotaryklubb og innholds-
ansvarlig for informasjonsplakatene.
På Strandtorget fortalte Ivar om byhistorien for denne
delen av Lillehammer, inklusiv om Storofsen i 1789 som flomdekket alt område her.
Men som hovedsakelig er en historie om industrien med bl.a. Mesna
kartongfabrikk med 400 ansatte på det meste. Ukjent for de fleste var nok at
Mesnaelva tidligere delte seg lenger oppe og at hovedløpet gikk i det som nå er
Sliperivegen. Industrien var basert på bruk av elva for å skaffe energi til å
drive maskinene. Industrien skapte boligområder for industriarbeiderne som
Busmoen og Berget. På Strandtorget ligger også Mesna transformatorstasjon, som
er en viktig stasjon for krafttilførsel til Lillehammer by.
Der kulturstien går under Mesnadalsarmen er det ønske
om å male undergangen.
Statens vegvesen som vegeier har ikke ansvar for
undergangen ettersom denne ligger til en kommunal veg. Men Mesnadalsarmen er
fredet og dette medfører at det trengs en egen tillatelse for å kunne gjøre
moe. Gatekunst kan være en aktuell forskjønnelse. Det arbeides med saken.
Vi passerte nedre Mesna kraftverk, som var ett av to
kraftverk som ble åpnet langs Mesnaelva i 1894. Vannet ble sendt gjennom egne
rør fra dammen ved Mesnabrua til nedre kraftverk.
Etter at kulturstien krysser Mesnaelva kom vi til et
område med tett vegetasjon.
Her ønsker kommunen at området skal gi en følelse
av urskog. Det ønskes et samarbeid med kommunen med tanke på rydding, utvikling
av området mot elva og en form for belysning langs stien. Tynning av vegetasjonen
vil også kunne gi bedre sikt mot de flotte byggene til Gudbrandsdalens
Uldvarefabrik, hvorav en er tegnet av arkitekt Willy Sveen.
I dette området ligger også Snøtippen, en bratt
skråning der snø fra byens gater ble tippet.
Øvrig kjent industrivirksomhet i Lillehammer er
Bjørklunds ostehøvelfabrikk fra 1927 og G. Larsens Pipefabrik etablert 1844.
Ivar avsluttet turen med en beretning om Knut
Morterud, som kom fra Toten til Lillehammer, og etablerte seg som en stor
industribygger i byen.
Kari fortalte om planene videre framover. Samarbeidet
med kommunen er viktig for å klarlegge hvilke tiltak som er aktuelle og hvordan
det frivillige arbeidet kan bidra.