Mesna kultursti – fra Strandtorget til Lilletorget

Medlemmene med ledsagere var invitert til en befaring langs nedre del av Mesna kultursti, som følger Mesnaelva fra Strandtorget til Lilletorget. Vedlikehold og utvikling av kulturstien er et samarbeid mellom Fåberg Lillehammer Historielag, Lillehammer Rotaryklubb og Mesna Rotaryklubb. Ansvarlige for turen langs Mesnaelva var Kari Slorbak, Mesna Rotaryklubb og leder av samarbeidskomiteen for kulturstien, og Ivar Olstad, Mesna Rotaryklubb og innholds- ansvarlig for informasjonsplakatene.

På Strandtorget fortalte Ivar om byhistorien for denne delen av Lillehammer, inklusiv om Storofsen i 1789 som flomdekket alt område her. Men som hovedsakelig er en historie om industrien med bl.a. Mesna kartongfabrikk med 400 ansatte på det meste. Ukjent for de fleste var nok at Mesnaelva tidligere delte seg lenger oppe og at hovedløpet gikk i det som nå er Sliperivegen. Industrien var basert på bruk av elva for å skaffe energi til å drive maskinene. Industrien skapte boligområder for industriarbeiderne som Busmoen og Berget. På Strandtorget ligger også Mesna transformatorstasjon, som er en viktig stasjon for krafttilførsel til Lillehammer by.

Der kulturstien går under Mesnadalsarmen er det ønske om å male undergangen. Statens vegvesen som vegeier har ikke ansvar for undergangen ettersom denne ligger til en kommunal veg. Men Mesnadalsarmen er fredet og dette medfører at det trengs en egen tillatelse for å kunne gjøre moe. Gatekunst kan være en aktuell forskjønnelse. Det arbeides med saken.

Vi passerte nedre Mesna kraftverk, som var ett av to kraftverk som ble åpnet langs Mesnaelva i 1894. Vannet ble sendt gjennom egne rør fra dammen ved Mesnabrua til nedre kraftverk.   

Etter at kulturstien krysser Mesnaelva kom vi til et område med tett vegetasjon. Her ønsker kommunen at området skal gi en følelse av urskog. Det ønskes et samarbeid med kommunen med tanke på rydding, utvikling av området mot elva og en form for belysning langs stien. Tynning av vegetasjonen vil også kunne gi bedre sikt mot de flotte byggene til Gudbrandsdalens Uldvarefabrik, hvorav en er tegnet av arkitekt Willy Sveen.

I dette området ligger også Snøtippen, en bratt skråning der snø fra byens gater ble tippet.

Øvrig kjent industrivirksomhet i Lillehammer er Bjørklunds ostehøvelfabrikk fra 1927 og G. Larsens Pipefabrik etablert 1844.

Ivar avsluttet turen med en beretning om Knut Morterud, som kom fra Toten til Lillehammer, og etablerte seg som en stor industribygger i byen.

Kari fortalte om planene videre framover. Samarbeidet med kommunen er viktig for å klarlegge hvilke tiltak som er aktuelle og hvordan det frivillige arbeidet kan bidra.

Publisert av Svend Strand 16. september 2020