Om P-anlegg i fjell under byen med sentrumsadkomst

Fredrik Frisenberg fortalte oss om status prosjekt «Parkering i fjell. Et fundament for et levende sentrum».

På klubbmøtet 14. oktober var temaet «Parkering i fjell. Et fundament for et levende sentrum», ved Fredrik Frisenberg. Det arbeides gjennom et utredningsselskap i et samarbeid mellom Lillehammer kommune og private aktører. Kommunen eier 35% av selskapet, de private aktørene resten. Fredrik Frisenberg, gullsmed og forretningsdrivende, har vært i styret siden 2018.

Hvorfor parkering i fjell? Det er behov for å legge til rette for utvikling av byrom ved å frigjøre plasser og torg, redusere trafikk i indre sentrumskjerne, fjerne mye av kjøring for å lete etter parkering, avlaste Bankenkrysset og bedre forholdene for myke trafikanter. I tillegg vil det fremme realisering av nye prosjekter gjennom lavere risiko og lavere utbyggingskostnader. 

Behovet for nye parkeringsplasser. Lillehammer sentrum har mistet 1000 parkeringsplasser de siste 10 år. I tillegg vil vi miste ytterligere 610 plasser gjennom utbygging av kjente prosjekter, og trolig ytterligere 202 plasser gjennom mulige fremtidige prosjekter. Dette utgjør en reduksjon på vel 1800 parkeringsplasser. Vi står da igjen med parkeringshusene Øya og Sentrum, parkeringshus der deler av kapasiteten allerede er fast utleid. Vi må erkjenne at mange er og vil være avhengig av bil for å komme til sentrum. Kollektivtrafikken vil bare dekke behovet for en del av de besøkende. For å ha et levende sentrum med levende forretningsvirksomhet må vi legge til rette for at folk lett kan komme inn.

Hovedløsningen. Det er planlagt to haller i fjell med en kapasitet på 1150 plasser, og plasser med 2,6 meters bredde. (Øya har f.eks. 2,3 meters bredde på plassene). God ladekapasitet er sentralt. Det vil bli inn- og utkjøring i nord og sør, og med 3 heispunkter opp til byen. Inn- og utkjøring (tunnelportaler) i sør blir i Storgata mellom Lillehammer videregående skole og Søndre Park. Inn- og utkjøring i nord blir i Brubakken. Det er utredet en rekke aktuelle inn- og utkjøringsalternativer, men utredningsselskapet er trygg på at den valgte løsningen er den beste. Det er også avgjørende at å ha god adkomst til tunnelportalene.

Tilfluktsrom? Beredskap og tilfluktsrom har fått større fokus gjennom den usikre situasjonen vi nå har i vårt nærområde. Parkeringen i fjell under byen vil også kunne brukes som bomberom, da det vil være 15-20 meter fjell mellom tunneltaket og bakkenivå i byen. Det er også godt mulig, med noen tiltak, å utvikle fjellhallen til godkjent tilfluktsrom.

Økonomi. Etableringskostnaden er anslått til 550 millioner kroner. Anslaget er gjort av Veidekke ASA, som har bygget 12 tilsvarende parkeringsanlegg i andre byer. Finansiering skal skje gjennom ca 30% egenkapital og forøvrig gjennom lån. Kostnad pr parkeringsplass blir da 478 000 kr.  Estimert timepris for parkering er angitt til 35 kr.  Flere byer har anlegg helt eller delvis eid av kommunen. Dette er ønskelig, men ingen forutsetning for prosjektet. - Erfaringen fra andre byer er at økonomien i parkeringshus i fjell er god!

Status for prosjektet. Formell planprosess starter nå. Reguleringsplanarbeidet styres av Lillehammer kommune, da de er den aktøren som har erfaring i slike prosesser, blant annet håndtering av alle som har uttalelses- og innsigelsesrett. Samtidig må private investorer på plass. Frisenbergs vurdering er at den økonomiske  risikoen er liten for kommunen, selv om fordelingen skulle bli 50/50%.  Etter godkjente planer vil det ta 12-18 måneder å etablere parkeringsanlegget.

Hvordan ser folk på planene? I hovedsak er det positive holdninger til parkeringsprosjektet blant byen befolkning. Dette har bedret seg sterkt de siste 3-4 år, og det er nå stor forståelse for behovet for et slik anlegg.

Vi takker Fredrik Frisenberg for en grundig og god gjennomgang av prosjektet.

Referat v/Arild J. Evensen

21. juni 2023

FESTLIG PRESIDENTSKIFTE I FLOTTE OMGIVELSER

Mandag 19. juni var det formell overtagelse av presidentvervet i Mesna Rotary.
Avgående president Kari Slorbak overleverte presidentkjedet og -embetet til påtroppende president Anne Line Menkerud Sagbakken.